Bildeanalyse

Skapelsen av Adam:

Maleriet «Skapelsen av Adam» ble malt mellom årene 1508-1512 av Michelangelo di Lodovico. Maleriet inngår i motivet «Skapelsen» i takmaleriet i Det sixtinske kapell. Takmaleriet viser ni historiske scener fra den kristne skapelseshistorien (første mosebok) frem til Noah. Den mest kjente av scenene, er der hvor Gud gir liv til Adam, det første mennesket på jorden. Gud puster -ifølge kristen tro- liv inn i Adam.

Beskrivelse:

Bildet er et religiøst maleri med litt landskap bak mennesket på bildet (Adam). Hendelsen er religiøs og ifølge noen også overnaturlig. I forgrunnen kan vi se Adam –uten klær og liggende på en stor stein eller et fjell med en fot dratt opp- som rekker armen mot Guds arm. Guds pekefinger peker mot Adams hånd som om Adam har holdt rundt fingen og nå slipper taket. Gud er fremstilt gammel med skjegg og et hvitt kjoleplagg. I mellomgrunnen kan vi se enda et fjell bak fjellet Adam ligger på, og i bakgrunnen kan vi skimte et tredje fjell og en grå bakgrunn. I tillegg befinner det seg menneskelignende skikkelser –som sannsynligvis er engler- i en slags sky som omgir Gud. Han holder rundt dem og passer på, som om de er en del av ham. Det virker sannsynlig at Adam har vært en del av skyen. Bak skikkelsene kan vi se røde strøk som sannsynligvis er ment å være blod.

Sentrum, blikkfang og bevegelse:

Adam og Gud er altså i fokus, og hendene deres som peker mot hverandre fanger blikket. Kontakten mellom fingrene står omtrent i sentrum og er som sagt blikkfanget. Vi kan se bevegelser i bildet ved hjelp av Guds skjegg og plagg som flagrer. Michelangelo har klart å skape dynamikk gjennom hans måte å fremstille kroppene på. De vrir seg og skuldrene er vridd i motsatt retning av føttene. Det ser også ut som det er bevegelser i de røde malerstrøkene bak Gud og i det grønne sjalet under Gud. Det kan se ut som om skyen svever og roterer litt.

Synsvinkel og dybde:

Synsvinkelen i bildet er normalperspektiv. Ansiktene i skyen har mye skygge og selve skyen befinner seg bak Gud. Adams venstre og Guds høyre hånd befinner seg lengst fremme i forgrunnen og dermed er resten av maleriet dypere. Størrelsesforholdene, skyggene og fargene skaper dybde til fjellene. Fargene er varmere i forgrunnen. Perspektivet skapes også ved at menneskene overlapper fjellene og at menneskene i skyen blir mindre og mindre.

Farger og symbolikk:

Maleriet er preget av mørk fargelegging, noe jeg tror fører fokuset mot hendene til Adam og Gud. Det er også mulig å skimte noen gule streker under hendene deres. De er ment å være gnister fra når Gud gir liv til Adam, og de kan føre og fange blikket mot snittet. Gud har på seg et hvitt plagg. Hvit farge symboliserer renhet, uskyld, rettferdighet og brukes om himmelen og renhetens rike. Det er lysets farge og symboliserer guddommelighet.  Den røde fargen er revolusjonens, kjærlighetens og blodets farge. Det kan uttrykke kraft, vilje og energi. Derfor tror jeg at menneskene eller englene i maleriet skal skapes og at rødfargen er blod som skal bli en del av dem. Rødt virker opphissende og kan forbindes med kjærlighet, pasjon, hat og aggressivitet.

 Det grønne har en beroligende virkning og kan assosieres med jorda, fruktbarhet og vekst. Det er håpets og vårens farge. Himmelen er enkel og grå, uten farge, som hjelper betrakteren til å fokusere på det som er viktig. Grå Selv om himmelen -ifølge kristendommen- ble skapt før menneskene, kan den manglende fargen vise at maleriet er fra begynnelsen, og at verden ikke er ferdig utviklet.

Lys, skygge og former:

Lyset er rettet mot Gud og Adam og det fører til at vi fokuserer på dem. Det er så godt som ingen rette linjer i maleriet. Det fører til at det er mye liv i bildet og at det ser realistisk ut. Skyggebruken henger sammen med lyset og gjør maleriet naturlig. Det er skygger på kroppen til Adam og Gud, på fjellet og veldig mye skygger i skyen og på menneskene bak Gud. Det kan hjelpe til med å styre blikket.

En skjult hemmelighet i maleriet:

Skyen som omgir Gud er formet som en hjerne. Den amerikanske legen Frank Lynn Meshberger mener at skyen i maleriet er en nesten perfekt gjengivelse av en og viser viktige anatomiske detaljer. Her kan det leses mer om skjulte budskap. Det kan være flere grunner til dette. Michelangelo var veldig opptatt av anatomi, men det er mer sannsynlig at det ligger en dypere mening bak. Han sa: «A man paints with his brains and not with his hands”. Han var altså opptatt av hjernen, og hjernen er det viktigste organet i kroppen og det som kan utføre mest. I renessansen vokste humanismen frem og interessen for tanker og filosofi økte. Jeg tror det er grunnen til at Michelangelo valgte å male skyen som en hjerne. Han får med det både religion og humanisme i et bilde. Kanskje han også ville håne kirken, fordi den var i mot vitenskapen.

Gjenspeiling av epoken:

Jeg kan si at dette bildet er malt i renessansen og av Michelangelo på grunn av innholdet i bildet og måten det er malt på. Renessansen oppsto i Italia, som ble den kristne troens sentrum. Der er en av flere nevnte grunner til at bildene ofte har religiøse motiver. Renessansen er preget av naturen og mystikk og det var paven som ansatt Michelangelo til å male det religiøse maleriet. Michelangelo var en mester i å male mennesker. Det kan forklare hvordan han har klart å lede fokuset vårt på de menneskelige skikkelsene. Michelangelo malte også Gud veldig ofte og leste hele bibelen flere ganger. Det virker som om maleriet er fullt av følelser og hendelsen er litt dramatisk. Michelangelo var en følsom mann og hadde en form for overveldende storslagenhet.

Motivet blir fremhevet ved hjelp av dybde. Bildet er matematisk, med bruk av det gylne snitt og nøyaktige proporsjoner. Til tross for at motivet er religiøst, minner bildet om virkeligheten og i renessansen ble kunsten laget så virkelighetsnær, naturtro og realistisk som mulig. Noe som skiller kunst i renessansen fra for eksempel nasjonalromantikken var de nøyaktige detaljene på nakne menneskenes kropper, spesielt huden og musklene. Menneskekroppene ligner menneskekropper på et fotografi og lys- og skyggebruken er veldig utviklet og realistisk. 

Bevegelsene er også kompliserte og kunstneren klarte å lage liv i bildet ved hjelp av nevnte teknikker. Maleriet er mystisk, men bakgrunnen og hendelsen er ganske enkel og det gjenspeiler kunstepoken renessanse. Fargene er brutte og bakgrunnen er enkel, som også kjennetegner renessansen. Maleren har også flettet inn religion og humanisme i samme bilde, ved hjelp av skyen som er formet som en hjerne. I renessansen oppsto humanisme og Michelangelo ville kanskje indikere striden. Belysningen hjelper til med å lede blikket og mennesket er i sentrum.

Egen variant av kunstverk:

Jeg har laget en egen variant av Michelangelo sitt kunstverk «Creation of Adam». Jeg tilførte noen endringer i skyen i form av robotmasker og en robotarm. Vi lever i en verden som utvikler seg raskt teknologisk, i motsetning til når maleriet ble laget. I renessansen var veldig mange mennesker religiøse og trodde på Gud. Med min variant av maleriet der Gud puster liv inn i Adam vil jeg istedenfor uttrykke at teknologien ønsker mennesket velkommen og vil hjelpe. Nå er det altså en robot og ikke Gud som gir liv. Jeg valgte å gi englene robotmasker for å understreke at det er teknologien som ankommer.

Denne hendelsen skal altså ikke være religiøs, men skyen er likevel bevisst plassert i luften for å understreke maktforskjell og at den svever. Plasseringen og kuttingen av skyen i bildet er bevisst gjort slik at det skal se ut som at den er i bevegelse. Jeg har prøvd å rette fokuset mot kontakten mellom hendene ved den rette, glinsende robotarmen og å plassere min arm parallelt med hustaket under. Fjellet i bakgrunnen er ganske langt bak for å skape dybde og overlapp.